Skjeggkre

Hva er skjeggkre?

I Norge forekommer det to sølvkrearter innendørs; sølvkre (Lepisma saccharina) og skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata).

Skjeggkre ligner i utsende på sølvkre, men de to arten skiller seg fra hverandre i størrelse (voksne individer) og hvor de opptrer i bygget. Sølvkre blir en drøy cm lang, mens skjeggkre kan bli nesten dobbelt så stor – opp mot 2 cm lang kropp og med antenner og haletråder som er omtrent like lange som selve kroppen. Det er for øvrig de lange haletrådene som er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet på skjeggkre, «longicaudata» betyr nemlig «lange tråder». Både antenner og haletråder knekker lett, så man ser ofte individer som avviker fra normalen.

Det er særlig i forbindelse med hodet som den karakteristiske behåring er tydelig ved en god forstørrelse, men de har også hår langs sidene på kroppen som sølvkre ikke har.

Den karakteristiske sølvgrå fargen skyldes en mengde små skjell. Disse dannes ikke på de helt unge nymfene, men etter hvert som de blir eldre dannes det slike skjell i forbindelse med hudskiftene. Skjellene løsner lett ved mekanisk slitasje, for eksempel når de trenger seg gjennom smale sprekker, og da blir individene lysere. I forbindelse med hudskifte gjenskapes hudskjellene, slik at de som nettopp har skiftet hud på ny har en mørk farge. Konsekvensen av dette er at fargen på skjeggkre kan variere stort, både med alder og hvor lang tid det har gått siden forrige hudskifte. Dette betyr at man kan se en stor fargevariasjon på et enkelt individ over tid.

Sølvkre har i lange tider vært et problem innendørs i forbindelse med fuktige rom. I de fleste tilfellene handler det om enkelte individer som lever i forbindelse med sluk på baderommet eller i en litt fuktig kjeller i eldre bygninger. Ved vedvarende fuktproblemer kan det opptre et større antall individer.

Skjeggkre skiller seg fra sølvkre ved at de i vesentlig større grad opptrer i tørre områder, gjerne i stue, gang, vindfang, soverom og trapper. Fordi de er mer robuste og i større grad tåler å oppholde seg i områder med en normal relativ luftfuktighet, kan de finnes i større deler av bygningene på næringssøk - til stor sjenanse for beboerne.

Vår erfaring er at også skjeggkre er knyttet til en fuktkilde, da de trenger en høy relativ luftfuktighet for å kunne utvikle seg. Den kan være mer skjult enn sølvkreskader, for eksempel i forbindelse med isolasjonen under en støpt såle på en bygning. De kan likevel i stort antall trenge inn i boligen på næringssøk. Selv om skjeggkre ikke gir en direkte skade innebærer forekomsten av insekter innendørs en klar psykisk belastning for beboere.

Sølvkre kan man ofte lett håndtere fordi det er få individer, og de er direkte knyttet til en lokal fuktproblematikk. Det er vesentlig verre å håndtere skjeggkre fordi de har et mer diffust skadebilde og opptrer i større deler av byggningen. En grunnleggende forståelse for bygningsfysikk, god kunnskap om bygningsbiologi og en grundig kartlegging av forekomsten er derfor avgjørende for å kunne løse problemene.

Kontakt oss

Navn
E-post
Telefon

Gateadresse
Postnummer
Poststed
Din melding